Edelkreps (Astacus astacus) eller elvekreps er en ferskvannslevende tifotkrepser som lever i elver, innsjøer og tjern over store deler av Norden og nordlige Europa inklusive Storbritannia. I Norge fins den hovedsakelig på Østlandet, hvor bestanden er særlig stor i Steinsfjorden. Edelkrepsen har også funnet veien til Trøndelag, og i Trondheim Kommune er den utbret i mange vann og vassdrag. Ønsker du og lese om hvordan krepsen kom til Trondheim? Se artikkelen Krepsen i Kyvannet under fanen innlandsfiske.

Edelkreps står på den norske rødlista i kategorien sterkt truet. Den har også status som sårbar på rødlista til IUCN. Den drastiske nedgangen i edelkrepsbestandene i Europa skyldes i vesentlig grad introduksjonen av signalkreps som er bærere av krepsepest. Edelkrepsen er sensitiv for forurensning og liker seg på fast og steinete grunn. Den foretrekker vann som ikke er for surt (pH > 6,2) og med konsentrasjon av kalsium over 2,5 mg/liter. Kalsium er nødvendig for å bygge opp skallet. Det betyr at krepsen er en indikator på at vassdragets helsetilstand er bra. Edelkrepsen lever av død fisk, snegler, muslinger, ulike typer mark og planter. Paring skjer om høsten, og eggene klekker om våren. Krepsen er nattaktiv, altetende og oppholder seg mest på grunnområder og i strandsonen. Den trives både i innsjøer og rennende vann forutsatt at bunnforholdene gir gode skjulmuligheter.  Forekomst av en attraktiv art som edelkreps gir også rettighetshavere og brukere en ekstra motivasjon for å ta vare på vassdraget.

Signalkreps (Pasifastacus leniusculus)

I Norge har vi hatt en art av ferskvannskreps, edelkreps. Høsten 2006 ble det imidlertid oppdaget signalkreps i to små dammer i Telemark. Etter dette er det oppdaget signalkreps flere steder, og den finnes nå i Haldenvassdraget, i Store Le og i to vassdrag i Trøndelag. Signalkreps er en fremmed art og er bærer av krepsepest. Spredning av signalkreps til norske vassdrag er den største trusselen mot vår opprinnelige art, edelkreps.

 

 

Forskjeller og likheter mellom edelkreps (venstre) og signalkreps (høyre). Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et ”glattere” og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg (A) ved furen bak hodeskjoldet. Signalkrepsen har også noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen sammenlignet med edelkrepsen, og har vanligvis en hvit flekk (B) på klørne. Illustrasjoner Linda Nyman. Tekst NINA.

Fangst av kreps i Trondheim

  • I Trondheim Kommune er det kun lov å fange kreps i Jonsvatnet inkludert Litjvatnet og Kilvatnet. Krepsen i Bymarka og Vikeelva er administrativt fredet, fangst er dermed ulovlig og straffes med gebyr eller i grove tilfeller politianmeldelse.
  • Får å kunne krepse i Jonsvatnet må du løse fiskekort for Jonsvannsmarka. Du må også ha grunneiers tillatelse og du kan kun krepse på aktuelle grunneiers eiendom.
  • Minstemålet for fangst av edelkreps er satt til 9,5 cm lengde. Fangst av edelkreps er tillatt i perioden fra 6. august kl. 18 fram til 15. september, forutsatt at det ikke er innført lokale fangstrestriksjoner i det aktuelle området.
  • Det er kun lov og benytte åte-pinner ved fangst av kreps i Jonsvannet. Ved bruk av åte-pinner er det kun tillatt å bruke åte som kommer fra samme vassdrag som den skal brukes i.
  • Fast redskap som ruser, garn og teiner er strengt forbudt til fangst av kreps i Jonsvatnet.
  • Det er strengt forbudt å sette ut eller flytte kreps til andre vassdrag eller lokaliteter.

Foto: Gaute Kjerstad NTNU