Sjøørretens tilbakegang i Trondheimsfjorden

De største elvene rundt Trondheimsfjorden har de siste 20 årene opplevd en sterk tilbakegang av sjøørret. På grunn av den sterke tilbakegangen i sjøørretfangstene i elva ble det innført totalfredning av sjøørreten i mange vassdrag fra 2009 – en ordning som har fortsatt fram til i dag. Hva som er grunnlaget for tilbakegangen av sjøørret i disse elvene er fortsatt uvisst. Om problemene for sjøørreten ligger i elv eller om problemene for sjøørret er i havfasen er uvisst. For å bygge opp sjøørretbestanden igjen anbefaler DN ulike tiltak, herunder reduksjon av trusler fra marine fiskerier og fiskeoppdrett, ulike vernetiltak samt habitattiltak. Den delen som vi som forvalter sjøørreten i elvene kan påvirke direkte er vernetiltak og habitatforbedrende tiltak. Det er i dag ikke mulig å innføre strengere vernetiltak i elvefasen til sjøørreten i de fleste elvene, men det er mulig å forbedre vilkårene i elva. I saltvann er sjøørreten nå fredet i hele Trøndelag fra 1. mars til 31. mai, det er i dette tidsrommet ikke tillatt og fiske etter sjøørret fra båt og fra land.

I motsetning til laksen gyter sjøørreten helst i mindre bekker og sideløp. Bekkene er utsatte habitat som lett kan bli alvorlig påvirket. Tørke, flom, forsuring, forurensning, jordbruk, graveaktivitet og redusert tilgjengelighet ved stenging av vandringsveier med kulverter er eksempler på aktiviteter som kan ta knekken på flere årskull ørretyngel i slike bekker.

EUs vanndirektiv har blitt gjort gjeldende for Norge gjennom vannforskriften. Den skal sikre en bærekraftig bruk av vassdrag og at miljømål nåes. Fiskefaunaen inngår som et av kvalitetselementene som skal overvåkes og klassifiseres, der bl.a. laksefisk vil bli en sentral indikator på om målet om tilstrekkelig gyte-/oppvekst, vandrings- og spredningsveier nås. For fiskesamfunn i Norge, spesielt laksefisk, betyr dette større fokus på dagens hydromorfologi koblet opp mot naturtilstand, og en mer tiltaksrettet overvåking med identifisering av problempunkter i vassdraget, som skal bidra til å nå miljømål. Mye tyder på at det i fremtiden vil bli større fokus på restaurerings og biotopjusterende tiltak, i motsetning til økt satsing på utsetting av kultivert fisk.

Det er ønskelig å bedre egenrekrutteringen i elva i forhold til dagens situasjon, og på denne måten å sikre genetiske mangfold og overlevelse i framtiden, samtidig som dette kan være et viktig bidrag til å tilfredstille EU`s krav om ”Godt Økologisk Potensiale” i elvene i vårt lokalsamfunn.