Nidelva en spesiell lakseelv.

Nidelva er en kort lakseelv som i 8 kilometer går fra Trondheim sentrum og opp til Nedre Leirfoss. På tross av den korte fiskestrekningen byr elva på mye. Vi har her en av Norges absolutt mest storvokste laksestammer. Nesten årlig blir det tatt laks over 20 kg, og mange er de laksene mellom 20 og 30 kg som er tatt i elva. Rekordlaksen i Nidelva ble tatt i 1951, og veide fantastiske 31,8 kg. Også i mengde fisk gir Nidelva årlig gode resultater. På bare 8 kilometer lakseelv tar våre fiskere mellom 2 og 5 tonn med laks årlig, Rekordåret ble det tatt ti tonn laks på stang i Nidelva! Sett opp mot fangst pr meter fiskeelv er dette ikke langt unna norgesrekord.

Elva er en forholdsvis stor og bred lakseelv, og laksefiske i elva er tilpasset dette. Fra elvas munning snor Nidelva seg gjennom bykjernen i Trondheim, opp gjennom stryk og kulper, opp til der laksens vandring stopper – Leirfosshølen ved Nedre Leirfoss. Fiskeplassene er mange og ulike, og det fiskes både fra land og med båt i elva.

TOFA disponerer gjennom avtaler med Trondheim Kommune, Jernbaneverket, Forsvarsbygg, Trøndelag Fylkeskommune og Statkraft drøyt 50 % av fiskerettighetene i elva. Vi leier også fiskerettigheter av private Grunneiere.  Disse fiskerettighetene er delt opp i 15 ulike fiskevald, som alle har ulik karakter. Utleiesystemet er også tilpasset de ulike valdene, der vi tilbyr sesongkort eller døgnkort til våre fiskere. Alt av sesongkort og båtfiske selges igjennom loddtrekningsmodell.

På grunn av den korte elvestrekningen med laks i Nidelva er det også stor pågang på de tilgjengelige fiskekortene. Etterspørselen etter laksefiske i Nidelva er mye større enn det tilbudet som vi har tilgjengelig.

For å sikre seg det beste laksefiske må man derfor være ute i god tid, og vår søknadsfrist for laksefiske er 23. desember året før fiskesesongen.

Fiskekultivering i Nidelva

Nidelva er en sterkt regulert elv. Kjøringen av kraftverkene styrer vannføringen i elva, og på grunn av dette gjøres det et stort kultiveringsarbeid for å ta vare på laksestammen i elva. Det gjennomføres årlig overvåkning og forskning i elva. TOFA har hver høst et overvåkningsfiske der vi tar ut oppdrettslaks og tar skjellprøver av alle villaks som fanges. Dette fiske gjennomføres mellom 15. september og 15. november. NTNU Vitenskapsmuseet og TOFA har årlige gytegroptelling etter endt gytesesong, denne gjennomføres i desember måned da nidelvlaksen gyter sent på året. Tidligere ble det gjennomført stamfiske i elva og regulanten hadde et utsettingspålegg på 7500 laksesmolt samt at det ble frivillig satt ut 3000 sjøørretsmol fra regulanten. Dette arbeidet ble avsluttet i 2019. I stede for å sette ut fisk ble regulanten pålagt og styrke gyte mulighetene for laksen i Nidelva. Det ble utarbeidet en plan om å styrke gytefelt på Leirfossen, Kroppanhølen, Tempe og på Valøya. Dette arbeidet ble utført i 2020. Effektene av utleggingen av gytegrus vil evalueres etter en femårsperiode.

Sportsfiskehistorien i Nidelva

Gjennom århundrer har norske laksevassdrag vært av stor betydning for folket som bodde i dalførene. At det var store mengder laks som ble tatt opp er det ingen tvil om. Fra mange dalfører, som hadde lakseelver i sin midte, var det vanlig at arbeidsfolkene tok forbehold i sine arbeidskontrakter, om at de ikke ville spise laks mer enn 2 – 3 ganger i uka. Gammel spekelaks, surlaks og barkmelsgraut var nok alminnelig, men ikke særlig populær «dreng og tausmat». Når en tenker på hvor svakt arbeidssøkende sto i disse tider, er det bemerkelsesverdig at slike «matforbehold» kom inn i arbeidskontraktene. Det sier oss mye om at det måtte være store laksemengder som kom heim fra elvene hvert år. Historiene om «hest og bekkvognslaster» har nok mye med realitetene å gjøre. Teiner, laksegarder og andre innretninger var nok fangstmetodene.

Nidelva var nok ikke noe unntak fra det generelle mønsteret, selv om den aldri har vært noen lang lakseelv. Nedre Leirfoss har alltid vært endepunkt for laksen og sjøaurens vandring i Nidelva. Det er en strekning på ca. 8 – 9 km fra elveoset nede i byens havneområde. Gjennom tidene har det vært en god oppvandring av fisk, og Nidelvlaksen er kjent utover landets grenser for sin spesielle lubne vekst og tyngde på fiskevekta. Navn som Leirfosshølen, Kroppanhølen, Trekanten, Nydalsdammen, Stavne og Valøya har gjenklang i sportsfiskerkretser.

Tar en for seg sportsfiskelitteraturen, vil en faktisk finne at sportsfiske med stang og flue i Norge, langt på vei hadde sin «vugge» i Nidelva. Særlig når det gjelder fluefiske etter laks, tror jeg at en slik påstand holder. Dette har vel en sammenheng med at Trondheim hadde en god havn, stor båttrafikk og handel med utlandet i begynnelsen av forrige århundre. Fra havna var veien kort til de gode fiskeplassene i Nidelva.

Den som antagelig var først ute med stang og flue etter laksen, var nok Thoning Owesen. Han fisket i Nidelva i 1820.

Owesen var født i Trondheim i 1804. Faren var innvandret fra Schleswig, og drev trevarehandel i Trondheim. Moren var engelsk eller irsk, og det var vel årsaken til at Owesen allerede som 3 – 4 åring ble sendt til kostskole i Irland, for å få sin utdannelse. Da han var ferdig med sin skolegang i 1822, var hans foreldre døde. Owesen arvet etter dem en stor formue, som han i 1828 benyttet til å kjøpe «Leren Gods». Til godset hørte mange underbruk og deriblant det kjente og innbringende «Leren Laksefiskeri». Owesen engasjerte skotten mr. Logen som godsforvalter. Hvorvidt det var skotten eller hans egen utdannelse i Irland, med sitt da allerede utviklede sportsfiske, som la grunnlaget – skal være usagt, men Owesen var etter alle beretninger utvilsomt en meget kyndig laksefisker.

Ellers ser det ut for at det var Namsen som var forholdsvis tidlig ute som sportsfiskeelv. Senere kom Orkla og Steinkjerelven inn i bildet. Stjørdalselva kom først med ca. 1855 til 1858. Dette kan synes noe merkverdig, men har vel sammenheng med at den lå et godt stykke fra trelasthavn. Gaula var nok på den tiden mest benyttet av bøndene selv, med faste fangstinnretninger.

Eldre litteratur viser oss at P. Chr. Asbjørnsen nok var en av de første nordmenn som virkelig var med på å gjøre sportsfiske, og særlig fluefiske kjent i Norge. I sin bok «Kvernsang» som ble skrevet i 1843, gir han en av de første skildringene om fluefiske i Norge, og antagelig den første skrevet av en nordmann. Selv om Asbjørnsen også skriver at han brukte marken som agn, når fluefiske sviktet, er det tydelig at han satte fluefiske meget høyt. Hvor høyt Asbjørnsen satt fluefiske framgår i disse linjene, der han skildrer sin skotske venn som svinge fluestanga i » En aften ved Andelven»
«Og der ligger en ubeskrivelig ynde i disse svinger av en fin velproporsjonert stang i en øvet hånd. Som en blink farer snøret gjennom luften og utsender flimrende vannstøv i sitt tilbakesvin, bukter seg som et siv i sirlige buer, mens fiskeren, halvt skuler seg mellom stenene,, behendig svinger den i sin framstrakte høyre».

Det ser ellers ut for at fluefiskets pionerer i Norge først og fremst var laksefiskere. Blant unntakene var antakelig H. W. Breton som fisket ørret i Akerselva med flue ca. 10 år før P. Chr. Asbjørnsen, og selvfølgelig R. D. Hutchinson, den skotske forretningsmannen som slo seg ned som trelasthandler i Drammen i 1820 – årene, og som i 1839 utga den første bok på norsk om sportsfiske: «Fluefiskeriets Anvendelser i Norge». Det ser ut for at interessen for fluefiske i Norge virkelig slår rot i årene 1840 – 1850.

Men tilbake til Nidelva. Den kjente engelske sportsmann Llewellin Lloyd nevner Nidelva og Owesen i sin «Scandinavian Adventures» Lloyd sto i forbindelse med en stor krets av engelske reisende i Skandinavia og samlet beretninger fra disse. Således refererer han en uttalelse av Charles Royd Smith: «Owesen tok i vårt fravær 11 pene lakser i løpet av 3 timer med flue, hvilket var utmerket gjort». Ric. Hutchinson, som selv var ansett som god fisker, roser også Nidelvas lakserikdom og sport, og tilskriver Lloyd: «Owesen og jeg tok fra samme båt 19 eller 20 laks, av de 9 falt på meg. En veiet 38 lbs, en kom nære denne vekt, og ingen var under 12 lbs. Jeg behøver vel ikke nevne. at alle ble tatt på flue». Lloyd refererer videre i sin «Northern Fields Sports» at Captain Joseph York, R. N. i 1828 i 5 uker fisket i Nidelva, og tok vanligvis 9 – 10 laks pr. dag, gjennomsnittsvekt 10 lbs. En dag tok han og en venn 21 laks, og hadde napp av minst 50. Alle ble tatt på fluer av temmelig prangende farger.

Som vi ser av gamle skrifter nevnes det mye om storlaks fra Nidelva for ca. 150 år siden. Vektene gikk i lbs, men omregner vi det til kg blir det drøye vekter.

Nidelvas storfisklister begynner nok etter hvert å bli lange og tunge. Mange storfisker er notert og kommer offentligheten for øre, men de fleste har nok havnet i «gryta» uten å bli notert i bøker eller fiskejournaler.

Rekordfisken en kjenner til er Gunnar Kjelås sin kjempelaks på 31,8 kg tatt i 1954. Kjelås tok også lakser på 26,5 kg. 25 kg og 24 kg. Isak Mendelsohn tok en laks på 27 kg. Det var i de årene det var lov å fiske til den 5. september, og laksen var visstnok tatt den 4. september. Storlaksen var rød og medtatt av å stå lenge på elva. Legendariske Reidar Brekke fisket hele sitt liv i Nidelva, og i sin bok «Om ørret og laksefiske i Norge» som kom ut i 1940, roser han i særdeleshet Nydalsdammen. Sin største opplevelse hadde han en kveld, hvor han i løpet av 2,5 time tok 59,5 kg laks. Det var 4 laks med vekter på henholdsvis 21,5, 20, 10 og 8 kg. Sammen med sin far, som også var en meget god fisker, og sin bror tok de over 1000 laks på Nydalsdammen. Om sin kone skriver Reidar Brekke:»Hun tok bare en laks på Nydalsdammen, men til gjengjeld var den 25 kg». Det skjedde i 1931.

Brukbare fangster hadde også Carl Collin – Hansen og Einar Lodgaard ei augustnatt i 1940 når 14 storlaks havnet på land fra Leirfosshølen. Bjørn og Kaare Kroppan har notert seg for flere laks på mellom 20 og 25 kg. Kaare Sivertsen har tatt flere fisker på over 20 kg, og fikk sin største fisk på over 27 kg i Renna i 1954.

Trond Thomassen har tatt flere lakser i størrelsen fra 20 – 24 kg, men en hunnlaks han tok på Nidarø den 23/6 1946 – 25 kg – er den største hunnlaks jeg har hørt snakk om. Trond hadde den gangen Asbjørn Albrigtsen som roer. Sin største laks noterte han seg for på Tilfredset den 31/8 1956. Den var en rødbrun hannlaks på 28 kg, og det er lov å gjette seg til hvor tung den hadde vært noe tidligere på sommeren. Den gang satt Edvard Woll ved årene.

Magnus Botten holdt Nydalsdammen i ry da han den 13. juni i 1963 tok en laks på 23 kg.

På Valøya tok Anton Munkhaugen den 28. juni 1964 en laks på 21 kg og den 31. august samme år en rødbrun hannlaks på 24 kg. «Den fiska jeg lenge på», sier Anton, » den stod i hølen hele sommeren og var temmelig mager da jeg til slutt fikk den»

I de senere år er det Tor Hansen som i særlig grad har lurt de store på kroken i Nidelva. Sammen med sine nærmeste fiskekammerater har han tatt 15 laks over 20 kg. Om vi tar for oss Tors noteringer i de siste 8 årene finner vi 9 laks på over 20 kg. Lista ser slik ut:

1971 Vekt: 21,0 Tor Hansen/Egil Hermstad
1972 Vekt: 24,3 Tor Hansen/Vidar Hanger
1973 Vekt: 24,6 Tor Hansen/Arild Kulen
1974 Vekt: 25,2 Tor Hansen/Arild Kulen
1974 Vekt: 21,8 Tor Hansen/Arild Kulen
1977 Vekt: 26,1 Tor Hansen/Vidar Hanger
1978 Vekt: 22,3 Tor Hansen/Vidar Hanger
1979 Vekt: 25,1 Tor Hansen/Per Iversen
1979 Vekt: 20,5 Tor Hansen/K. Ellingsen/Kj. Winther

Hvorfor har Nidelva så storvokst laksetype? Det er et godt spørsmål, men vanskelig å besvare. TOFAs teori er at laksen her gjennomårtider har hatt kort vandringsvei til sine gyteplasser. Anstrengelsene har vært forholdsvis små, og fisken har fått brukt sine ressurser til å utvikle stor og god rogn, i stedet for å bruke den i anstrengende gytevandring. Videre har Nidelvas beliggenhet ført til en gjødseleffekt fra bebyggelse og jordbruksområder, som har gitt grobunn for god næring for laksungene. De har fått en god start, med god vekst de 2 første årene de stort sett står i elva før utvandring. Den naturlige laksesmolten i Nidelva er stor i sammenlignet med smolt fra mange andre vassdrag.

Men gjødsels effekter kan latt gå over til forurensinger. Opp gjennom etterkrigsårene så det ut for at Nidelvas tid, som perle gjennom Trondheim, hørte historien til. Vannet ble år for år mer og mer forurenset, og laksefiske gikk tilbake. På slutten av 1960 – tallet så det som mørkest ut, og TOFA la ned en stor innsatt for å bevare Nidelvlaksens eksistens.

Trondheim kommune har i de senere år nedlagt et stort og kostbart arbeid for å rense og avskjære kloakkavløp til Nidelva. Prosjekter er ennå ikke fullført, men resultatene har allerede gitt store forbedringer. Nidelvas vann er igjen ganske klart og rent, og storlaksen vandrer videre..

Vi har en perle av en lakseelv midt i Trondheim.

Nidelva er storlaksens elv!