Fokus på habitatforbedrende tiltak
For å legge forholdene best mulig til rette for sjøørreten i våre elver er det sært viktig å ta vare på å optimalisere livsvilkårene for fisken. Fisken trenger rent vann, skjul, mat og tilstrekkelige gyteforhold for å optimalisere bestanden av fisk. Vi i TOFA er hvert år med på flere habitatforbedrende tiltak for sjøøret. Ønsker du tips eller bistand til denne typen prosjekter er det bare å ta kontakt med oss. Nedenfor får du en liste med punkter som er viktig for å optimalisere bestandene av sjøørret.
1. Sikre vanngjennomstrømning og vannkvalitet
Det første punktet som må sjekkes i bekker er å finne ut om vannkvaliteten i bekkene er rent. Rent vann må til både for fisk og for maten som fisken lever av. Er ikke vannet rent i bekken som du tenker å gjøre bedre for sjøørreten må du kontakte kommunen du bor i. Kommunen plikter nå å gjøre vannkvaliteten god nok for fisk i forhold til «Vannforskriften»!
2. Utgraving av eksisterende kulper
Dypere kulper gir leveområder for større fisk og fungerer som tilfluktssteder ved lav vannføring sommer og vinter. Kulper kan dannes naturlig ved endring av strømforhold, eller de kan graves ut. Dersom de graves ut, er det viktig å unngå å avdekke finmasser som er utsatt for videre erosjon. Kulper bør normalt kombineres med en strømkonsentrator oppstrøms. Dette medfører økt vannhastighet inn i kulpen slik at den ved flom spyles ren for tilført materiale. Kulper i sideløpet bør være 40-100 cm dype ved lavvannssføring, og inneholde større steiner som kan fungere som skjulested.
3. Utlegging av stein og steingrupper
Steiner øker vanndybden, vannoverflaten brytes ofte og variasjonene i strømmens hastighet øker. Bak stein finner fisken hvile og skjul for predatorer. Dessuten fanger steiner organisk materiale som har betydning både som skjul og næringsmateriale for småfisk. Små elver med egnete gyteområder, som i tillegg har mye stor og grov stein i oppvekstområder, produserer ofte mye fisk. Steiner forhindrer også bunnfrysing vinterstid ved at isen gjerne legger seg oppå steiner. Stein bør være i størrelsen 20-100 cm. I kulpene som dannes, samt i strykpartiene mellom kulpene bør det legges ut større stein på det aktuelle området.
4. Utlegging av gytegrus
Gytegrus er svært viktig for å optimalisere gyting for sjøørreten. Med å legge ut gytegrus ønsker man å maksimere produksjonen av ørret, og gi så gode gyteområder som mulig. I mange elver er tilgjengelige gyteområder for sjøørreten mangelvare og ethvert tilskudd til dette vil øke mulighetene for å styrke bestanden i elva. For ørreten er stein med diameter på 2-8 cm velegnet som gytesubstrat.
I bekker bredere enn 1 meter anbefales følgende grussammensetning:
75 % stein mellom 15-35 millimeter
25 % stein mellom 35-80 millimeter
For å stabilisere substratet og hindre nedslamming bør det legges stor stein innimellom. Grusdybden på gyteplassene bør være mellom 20 – 50 cm. Arealene det legges ut gytegrus på bør være minimum 2 – 5 m2, for at større sjøørret skal ha mulighet til å gyte på områdene.
5. Kantvegetasjon
Kantvegetasjonen ved sideelvene må være god, med trær som henger over elveløpet. Kantvegetasjonen er svært viktig opprettholdes for at fisken har skjul og tilstrekkelig næringstilgang.
Vi i TOFA ønsker deg lykke til med å forbedre forholdene for sjøørreten i elver og bekker!
Bilde over: Bredden er steinsatt på en måte som synes naturlig, bunnen har fått noen dypere kulper, nok sk,ulplasser og tilstrekkelig gytesubstrat. NB: Denne bekken mangler fullstendig kantvegetasjon, som er like viktig som subtrat mhp skjul og produksjon av laksefisk