Archives Laksefiske

1. Det foregår et forhåndssalg av de mest attraktive av TOFAs vald i Nidelva. Disse valdene fordeles ved loddtrekning. Valdene dette gjelder er: Leirfosshølen, Stryket, Kroppanhølen, Renna, Trekanten/Berghølen, Nydalsdammen og Valøya. På Leirfosshølen og Kroppanhølen forbeholdes ca. 20 fiskedøgn til fiskearrangement, fiske for bevegelseshemmede og fiske for Statkraft. På de resterende valdene i Nidelva er det åpent fiskekortsalg.
2. Enkeltpersoner eller lag som ønsker å være med i trekningen av laksefiske i Nidelva på TOFAs vald må fylle ut søknadsskjema for å være med i trekningen. Det er ikke mulig å søke på både lag – fiske og fiske for privatpersoner. Søknadsskjema for både lagsfiske og fiske for privatpersoner legges ut på TOFAs hjemmeside minimum en måned før søknadsfristen går ut.
3. Trekningen av laksefiske i Nidelva skjer fortrinnsvis medio februar hvert år. Trekningen skjer i regi av TOFAs styre og bevitnes av uhildet person utenfor TOFAs styre. Alle resultater fra trekningen vil være tilgjengelig på TOFAs hjemmeside og lag/personer som har blitt trukket ut vil tilskrives.
4. Betalingsfrist for fiske i Nidelva er ca. 1. mars.
5. Et lag kan få tildelt fiske på ett av valdene Trekanten/Berghølen, Nydalsdammen og Valøya, eller fiskedøgn på Leirfossen eller Kroppanhølen. Antall fiskedøgn på Leirfossen eller Kroppanhølen bestemmes av hvor mange som er med i trekningen og hvor mange fiskedøgn hvert lag ønsker seg. Under trekningen av fiske på Leirfossen og Kroppanhølen vil alle lag som er med i trekningen få tildelt 1. fiskedøgn før noen lag får tildelt 2. fiskedøgn (under visse forutsetninger, f.eks. om en har få kryss i kalenderen og disse er på dager hvor etterspørselen er stor, så er det ingen garanti for å bli tildelt ett døgn). Dette prinsippet følges videre til alle døgn er trukket ut.
6. Ved å levere inn søknad på fiske i Nidelva forplikter fisker seg til å kjøpe det produktet som man blir trukket ut på.
7. Fiskeretten er personlig, og ingen form for videresalg eller overdragelse er tillat. Oppdages videresalg eller overdragelse av fiskerett gjelder samme regler som for brudd på fiskeregler. Fiskedøgn på Leirfossen og Kroppan kan videreformidles gjennom TOFA hvis dette lar seg gjøre. Klarer ikke TOFA å skaffe nytt lag må opprinnelig lag beholde dette tilbudet. Ved spesielle tilfeller kan det gjøres unntak fra regel ved godkjenning av TOFA. (Laglister er låste, og bytting av personell kan kun skje ved henvendelse til TOFA tre døgn før fiske starter).
8. Barn under 16 år kan følge med under fiske utenom lagliste, men barna må da fiske på fiskeretten til den personen de er med. Det betyr at barn kan følge med, men må da fiske istedenfor den personen de er i følge med. Barn fisker på fiskekvoten til den personen de er i følge med såfremt de ikke er med på laglisten, og når denne kvoten er fylt må fisket avsluttes for både fisker med gyldig fiskekort og barn.
9. Alle personer som har tilgang til og benytter seg av laksefiske i Nidelva utenom TOFAs vald får ikke delta i trekningen av laksefiske på TOFAs vald i Nidelva. Dette for å gi så mange som mulig tilgang til laksefiske i Nidelva.
10. Brudd på fiskeregler eller brudd på regler i forhold til tildeling av fiske fører til inndragelse av fiskekort vederlagsfritt og personen som har utført regelbruddet nektes deltagelse i neste års forhåndstrekning av laksefiske på TOFAs vald.
11. Ønsker personer å være tilstede under trekningen av laksefiske i Nidelva må dette meldes TOFA skriftlig innen 14. dager før trekningen finner sted. På grunn av plassmangel er det maksimalt 10 personer som har mulighet til å være med på trekningen.
12. TOFA påtar seg ikke ansvar for endringer i fiskeregler eller fisketid som skyldes myndighetspålagte reguleringer. Fiskeren bærer selv risiko for innskrenkning eller bortfall av forhåndsbetalt fiske, og har ikke krav på refusjon eller erstatning fra TOFA.

Gjennom århundrer har norske laksevassdrag vært av stor betydning for folket som bodde i dalførene. At det var store mengder laks som ble tatt opp er det ingen tvil om. Fra mange dalfører, som hadde lakseelver i sin midte, var det vanlig at arbeidsfolkene tok forbehold i sine arbeidskontrakter, om at de ikke ville spise laks mer enn 2 – 3 ganger i uka. Gammel spekelaks, surlaks og barkmelsgraut var nok alminnelig, men ikke særlig populær «dreng og tausmat». Når en tenker på hvor svakt arbeidssøkende sto i disse tider, er det bemerkelsesverdig at slike «matforbehold» kom inn i arbeidskontraktene. Det sier oss mye om at det måtte være store laksemengder som kom heim fra elvene hvert år. Historiene om «hest og bekkvognslaster» har nok mye med realitetene å gjøre. Teiner, laksegarder og andre innretninger var nok fangstmetodene.

Nidelva var nok ikke noe unntak fra det generelle mønsteret, selv om den aldri har vært noen lang lakseelv. Nedre Leirfoss har alltid vært endepunkt for laksen og sjøaurens vandring i Nidelva. Det er en strekning på ca. 8 – 9 km fra elveoset nede i byens havneområde. Gjennom tidene har det vært en god oppvandring av fisk, og Nidelvlaksen er kjent utover landets grenser for sin spesielle lubne vekst og tyngde på fiskevekta. Navn som Leirfosshølen, Kroppanhølen, Trekanten, Nydalsdammen, Stavne og Valøya har gjenklang i sportsfiskerkretser.

Det ser ellers ut for at fluefiskets pionerer i Norge først og fremst var laksefiskere. Blant unntakene var antakelig H. W. Breton som fisket ørret i Akerselva med flue ca. 10 år før P. Chr. Asbjørnsen, og selvfølgelig R. D. Hutchinson, den skotske forretningsmannen som slo seg ned som trelasthandler i Drammen i 1820 – årene, og som i 1839 utga den første bok på norsk om sportsfiske: «Fluefiskeriets Anvendelser i Norge». Det ser ut for at interessen for fluefiske i Norge virkelig slår rot i årene 1840 – 1850.

Men tilbake til Nidelva. Den kjente engelske sportsmann Llewellin Lloyd nevner Nidelva og Owesen i sin «Scandinavian Adventures» Lloyd sto i forbindelse med en stor krets av engelske reisende i Skandinavia og samlet beretninger fra disse. Således refererer han en uttalelse av Charles Royd Smith: «Owesen tok i vårt fravær 11 pene lakser i løpet av 3 timer med flue, hvilket var utmerket gjort». Ric. Hutchinson, som selv var ansett som god fisker, roser også Nidelvas lakserikdom og sport, og tilskriver Lloyd: «Owesen og jeg tok fra samme båt 19 eller 20 laks, av de 9 falt på meg. En veiet 38 lbs, en kom nære denne vekt, og ingen var under 12 lbs. Jeg behøver vel ikke nevne. at alle ble tatt på flue». Lloyd refererer videre i sin «Northern Fields Sports» at Captain Joseph York, R. N. i 1828 i 5 uker fisket i Nidelva, og tok vanligvis 9 – 10 laks pr. dag, gjennomsnittsvekt 10 lbs. En dag tok han og en venn 21 laks, og hadde napp av minst 50. Alle ble tatt på fluer av temmelig prangende farger.

Som vi ser av gamle skrifter nevnes det mye om storlaks fra Nidelva for ca. 150 år siden. Vektene gikk i lbs, men omregner vi det til kg blir det drøye vekter.

Nidelvas storfisklister begynner nok etter hvert å bli lange og tunge. Mange storfisker er notert og kommer offentligheten for øre, men de fleste har nok havnet i «gryta» uten å bli notert i bøker eller fiskejournaler.

Rekordfisken en kjenner til er Gunnar Kjelås sin kjempelaks på 31,8 kg tatt i 1954. Kjelås tok også lakser på 26,5 kg. 25 kg og 24 kg. Isak Mendelsohn tok en laks på 27 kg. Det var i de årene det var lov å fiske til den 5. september, og laksen var visstnok tatt den 4. september. Storlaksen var rød og medtatt av å stå lenge på elva. Legendariske Reidar Brekke fisket hele sitt liv i Nidelva, og i sin bok «Om ørret og laksefiske i Norge» som kom ut i 1940, roser han i særdeleshet Nydalsdammen. Sin største opplevelse hadde han en kveld, hvor han i løpet av 2,5 time tok 59,5 kg laks. Det var 4 laks med vekter på henholdsvis 21,5, 20, 10 og 8 kg. Sammen med sin far, som også var en meget god fisker, og sin bror tok de over 1000 laks på Nydalsdammen. Om sin kone skriver Reidar Brekke:»Hun tok bare en laks på Nydalsdammen, men til gjengjeld var den 25 kg». Det skjedde i 1931.

Brukbare fangster hadde også Carl Collin – Hansen og Einar Lodgaard ei augustnatt i 1940 når 14 storlaks havnet på land fra Leirfosshølen. Bjørn og Kaare Kroppan har notert seg for flere laks på mellom 20 og 25 kg. Kaare Sivertsen har tatt flere fisker på over 20 kg, og fikk sin største fisk på over 27 kg i Renna i 1954.

Hvorfor har Nidelva så storvokst laksetype? Det er et godt spørsmål, men vanskelig å besvare. TOFAs teori er at laksen her gjennomårtider har hatt kort vandringsvei til sine gyteplasser. Anstrengelsene har vært forholdsvis små, og fisken har fått brukt sine ressurser til å utvikle stor og god rogn, i stedet for å bruke den i anstrengende gytevandring. Videre har Nidelvas beliggenhet ført til en gjødseleffekt fra bebyggelse og jordbruksområder, som har gitt grobunn for god næring for laksungene. De har fått en god start, med god vekst de 2 første årene de stort sett står i elva før utvandring. Den naturlige laksesmolten i Nidelva er stor i sammenlignet med smolt fra mange andre vassdrag.