Elvemusling i Nidelva

Elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Elvemusling, også kalt elveperlemusling, er en ferskvannsmusling som finnes i næringsfattig og rennende vann med grus- og sandbunn. Elvemuslingen er en norsk ansvarsart, da mer enn en fjerdedel av elvemuslingene i Europa lever her. En voksen elvemusling kan filtrere opp mot 50 liter vann i døgnet. På den måten er elvemuslingen med på å rense og klarne vannet. Dette har stor betydning for økosystemet som helhet, og kan bidra til å opprettholde store fiskebestander i vassdraget.

Elvemuslingen lever i en tidlig periode av livet som larve på gjellene av laks eller ørret.
Etter en periode på (10-11 måneder) vil den vesle muslingen slippe seg ned på bunnen av elva eller bekken, der den graver seg ned.
I 5-8 år ligger muslingen nedgravd, før den begynner å komme til syne i grusen. Muslingen vil deretter leve resten av livet delvis nedgravd i bunnen.

Elvemuslingene blir kjønnsmodne når de er mellom 12 og 15 år gamle. De formerer seg ved at hannene sprøyter spermier ut i vannet. Spermiene følger vannstrømmen og når etter hvert fram til hunnenes gjeller hvor eggene blir befruktet.
Larvene, kalt glochidielarver, klekkes etter fem til sju uker, og det er ikke få larver som nå skal ut på vandring. Hele tre til fire millioner slippes fri fra hunnmuslingene. Larvene må i løpet av et par dager finne seg en vertsfisk, ellers vil de ikke overleve.
En elvemuslinghunn kan i løpet av livet bli 150 år gammel og produsere opptil 200 millioner muslinglarver.

Siden elvemuslingen er avhengig av ørret eller laks for å utvikle seg, vil faktorer som fører til at disse fiskene forsvinner fra et vassdrag også føre til at elvemuslingen forsvinner. Forsuring av vassdrag, forurensning (inkludert overgjødsling fra landbruk og avrenning fra hogstflater), vassdragsregulering, kanalisering av vassdrag, og fjerning av vegetasjon fra vassdragene, påvirker elvemuslingen negativt.

Elvemusling i Nidelva

Nidelva i Trondheim har tidligere ikke hatt bekreftet bestand av elvemusling. Det har opp gjennom tidene vært antatt at det kan være en bestand av elvemusling i Nidelva, men uvisst hvor, og opplysningene er ikke verifisert ved konkrete funn utover følgende: Ved gytefisktelling høsten 2012 ble det observert en antatt elvemusling i Leirfosshølen. Denne ble ikke gjenfunnet (TOFA). Et muslingskall ble funnet ovenfor Kroppan bro i 1998 og innlevert NTNU-Vitenskapsmuseet (Jarl Koksvik pers. medd. i Larsen, B.M., 2007). I «Elvemusling i Trondheim Kommune. Statusrapport 2005-2007», skriver Bjørn Mejdell Larsen (2007) om sannsynligheten for funn av elvemusling i Nidelva. Der vektlegges kraftverkenes hyppige og raske variasjoner i vannføring som en årsak til at en eventuell bestand av elvemusling vil ligge i de dypere delene av vassdraget. Forekomsten av elvemusling i Nidelva ble ansett som usikker (Larsen, 2007, s.21). Ifølge Larsen (2007 s.35) var det kun Hammerbekken ved Jonsvatnet som med sikkerhet hadde en elvemuslingbestand i Trondheim Kommune. Det ble kun funnet noen få, eldre individer, og elvemusling ble ansett som en art som kunne forsvinne helt fra Trondheim kommune. Larsen avslutter sin rapport med å si at man ikke må gi slipp på muligheten for å finne elvemusling i Nidelva og Leirelva.

Etter at levende musling tilfeldig ble påvist av Kay Arne Olsen (TOFA) den 25.07.2019 ved fridykking i forbindelse med opprensking av gammelt fiskeutstyr på elvebunnen, ble dette umiddelbart meddelt Fylkesmannen i Trøndelag og NINA, samt Miljødirektoratet per tel/epost. Det ble samtidig utarbeidet en søknad (av TOFA) om tilskuddsmidler fra miljømyndighetene til å gjennomføre en grovkartlegging på strekningen Nedre Leirfoss til Nydalsdammen.

Nye funn i Nidelva

Etter at den første muslingen ble funnet på Kroppan (2019) ble det gjort søk med fridykker både på Kroppan og på Leirfossen. På utløp Leirfosshølen ble det funnet 1 musling og på Kroppan (mellombrekket) ble det funnet 7. Det neste området som ble undersøkt var Svea/Renna. Her ble det søkt med fridykker og landmann. Det ble funnet 11 muslinger på Svea/Renna, fordelt på begge sider av elva. Det ble også funnet én musling på valdet Tilset. I 2020 hadde det blitt observert flere muslinger ved fridykking, disse områdene ble oppsøkt på nytt for å gjøre lengdemålinger av muslingene. Det ble begynt på Leirfossen ved Okstad. Her ble det funnet 18 muslinger. Neste område som det ble gjort målinger på, var ved Trekanten/Berghølen, her ble det funnet og målt 8 muslinger. Det siste område hvor det ble gjort målinger var ved Nydalen, her ble det funnet og målt 12 muslinger.

Totaloversikt

Det ble totalt funnet 24 muslinger, hvorav 21 ble lengdemålt i 2019. – I 2020 ble det totalt funnet 38 muslinger, hvorav alle ble målt – Gjennomsnittslengden var 54,55mm med et standardavvik på 8,42mm i 2019. – I 2020 var gjennomsnittslengden 51,93 med et standardavvik på 10,29 – Største muslingen som ble funnet var 73,2 (2019) – Minste muslingen som ble målt var 29,4 (2020). Alle muslingene som er funnet i Nidelva til nå er «unge» muslinger, med en antatt alder på mellom 20 og 40 år.


Sjøørreten i Trondheimsfjorden/Nidelva

Sjøørreten i Trondheimsfjorden

«Vær så snill og slipp meg ut igjen»

-Hvis sjøørreten i Nidelva og Trondheimsfjorden kunne snakke

Morten André Bergan, Sportsfisker og forsker ved NINA (Norsk institutt for naturforskning)

Den fjord- og havgående ørreten, eller sjøørreten om du vil, har de siste tiårene vært nesten borte fra både de indre og ytre delene av Trondheimsfjorden skal man tro fangstrapporter fra elvene i regionen. Dette støttes også gjennom lite observasjoner av fisk i fjorden, og nedgang i fangster for sportsfiskere der. Som regel pekes det på faktorer i sjøvannsfasen, spesielt lakselus og/eller klimaendringer, som eneste årsaker. Dette er nok en viktig del av det store bildet, men like mye oppmerksomhet bør vies til helsetilstanden hos de mange gyte- og oppvekstområdene i bekker og små elver langs Trondheimskysten, både de vassdragene som munner ut i sjøen og de som har tilløp til de store elvene. Her har sjøørreten historisk hatt sine nøkkelområder. Før la summen av alle disse bekkene og små elvene grunnlaget for meget tallrike og livskraftige bestander av sjøørret. I dag er situasjonen bekymringsverdig dårlig i disse småvassdragene.

Skrur man tiden 50-100 år tilbake, ser vi at Trondheim kommune opprinnelig har hatt en rekke små og mellomstore svært produktive sjøørretvassdrag, med Nidelva og tilsigselva Leirelva som selve perlene. På strekningen fra Ranheim via Nidelva, utover mot Flakk, langs Byneslandet og innover mot Gaulosen har det slynget seg en rekke små vassdragsperler med sjøørret. Milevis med stein- og grusdominerte bekker og små elver, med spredte kulper, strykstrekninger og tett kantvegetasjon, har en gang gitt optimale leveområder for sjøørret. Her har det historisk blitt produsert svært mye fisk. Dette overskuddet av fisk har Trondheims befolkning alltid høstet av, enten ved garnfiske eller sportsfiske med stang fra land eller båt. Sjøørret var derfor en verdsatt vare for kjøp og salg i Trondheim, og ble solgt rundt omkring i byens fiskehandlere i perioder hvor den tallrike sjøørreten var lett å fange (figur 1).

Figur 1. Bilder fra Ravnkloa, Trondheim. April/mai 1963, publisert i Adresseavisen samme år, med følgende tekst: «Et sikkert vårtegn er at årets ferske sjø-ørret igjen bugner i fiskedisken i Ravnkloa. For 13 kroner kiloen kan Trondhjems befolkning spise fersk sjøørret til middag». Beløpet tilsvarer rundt 170 kroner kiloen i dag.

Fra Malvik og Ranheim til Lade

Det kan være vanskelig å tro det i dag, ikke minst å oppdage det, men denne strekningen like øst for Trondheim har opprinnelig hatt en rekke små og store sjøørretvassdrag. Her kunne sjøørreten svømme ett godt stykke innover Ranheim og Ladeområdet for å gyte. På rekke og rad ligger Værebekken, Reppebekken, Vikelva, Sjøskogbekken, Grilstadbekken, Leangenbekken og Ladebekken; til sammen ett tosifret antall kilometer med høyproduktive sjøørretbekker historisk, nede for telling. En rekke inngrep, vandringsbarrierer, bekkelukkinger og helsefarlig vannkvalitet preger i dag disse vassdragene. Et positivt unntak i dette området i dag er Vikelva på Ranheim. Som følge av stort fokus på å bedre denne elvas vannkvalitet, og tiltak for å restaurere tilbake viktige vassdragselementer de siste ti årene, har man mot alle odds lyktes å reetablere både laks og sjøørret i denne elva. Sjøørret og laks gyter årlig i vassdraget i skrivende stund.

Rett utenfor kommunegrensa til Trondheim ligger den en gang så fantastiske sjøørretelva Vikhammerelva. Tidligere kunne sjøørreten svømme mange kilometer opp i denne flotte elva, opp til flotte gyteområder ovenfor dagens E6. Her var det også flere sidebekker med gode gyte -og oppvekstmuligheter. Trolig foregikk det meste av gyting og rekruttering av fisk langt oppe i vassdraget og langet innover i marka. Store mengder vandrende gytefisk av sjøørret ble derfor tidligere observert på sine vandringer i Vikhammerelva om høsten. I dag har elva ingen livskraftig bestand av sjøørret. Sjøørreten kommer ikke forbi kulverten under veien før munning til sjø, et inngrep som ble ulovlig gjennomført i 70-80 årene. Kanskje så mye som ei mil med fantastisk sjøørrethabitat er i dag tapt på grunn av stengte vandringsveier for elvas sjøørret i Vikhammerelva.

Nidelva

 Nidelva har opprinnelig en historisk sterk sjøørretstamme, som i likhet med elvas laksestamme, var svært storvokst. Det siste tiåret har sjøørretbestanden vært på et historisk lavmål, og er fredet for fiske og fangst i elva. Et høstbart overskudd fins ikke lenger. Kraftutbyggingen og de hurtige vannstandsendringene i Nidelva de siste tiårene har trolig gått ekstra hardt utover elvas sjøørretbestand. Flere mindre sjøørretbekker og sideløp til Nidelva fantes også opprinnelig på strekningen Nedre Leirfoss og ned mot fjorden, men mange er borte i dag, og en kjenner ikke til den historiske betydningen av disse småbekkene.

I dag står Leirelva igjen som en av svært få sjøørretvassdrag i Trondheim som er i nærheten av å produsere det den en gang gjorde av sjøørret. Elva er i dag en svært viktig sideelv til Nidelva for sjøørret. Leirelva har de siste årene produsert godt med fisk, både laks og sjøørret, på sine snaue to kilometer med anadrome strekning. Selv om effektkjøringen av Nidelva ikke påvirker denne elva, er vassdraget likevel betydelig endret hydromorfologisk sammenlignet med naturtilstand; vannføringen er endret gjennom demning ved utløpet fra Leirsjøen, utstrakt steinsetting og urbanisering har endret elvebredden, og flere små vandringshindre under vei og infrastruktur har påvirket oppgangsmulighetene for fisken. Sidebekken Heimdalsbekken til Leirelva var også svært viktig en gang i tiden.  Opprinnelig gikk det også sjøørret helt opp til Heimdal sentrum og lengre; en strekning på mer enn tre kilometer. En rekke vandringsbarrierer og lukkinger setter stopper for fiskevandringene. Dårlig vannkvalitet og kraftig nedslamming har ødelagt alle gyteområder i denne bekken. Lignende status gjelder også for Myrabekken fra Romolslia og Flatåsområdet, i tillegg til Uglabekken fra Kyvatnet. Sistnevnte bekk har likevel hatt en bedring i vannhelsetilstanden de siste årene, slik at ørretungene har kommet tilbake her. Men, en naturlig kort anadrom strekning gjør at bidraget til sjøørretbestanden i Leirelva er lite.

Fra Nidelva og ut mot Byneset

Ilabekken like vest for utløpet til Nidelva er i ferd med å hente seg tilbake igjen, nå som den er åpnet og restaurert, etter mange år som fisketom i mørket under bakken, som en del av kloakksystemet for boligbebyggelsen i nedbørfeltet. Fortsatt gjenstår det noe før en med sikkerhet kan si at Ilabekken igjen har fått en sterk sjøørretstamme. Det er bestemt at bekken skal ha et «park-aktig» bekkeløp, noe som ikke er i favør sjøørreten og muligheter for å danne livskraftige bestander.

På Byneshalvøya og innover mot Gaulosen har det vært flere fantastiske sjøørretbekker. Flakkbekken, Elsetbekken, Ørjanbekken, Bjøra, Bråbekken, Storbekken, Gravbekken, Lauglobekken, Buskleinbekken, Eggbekken og den engang så viktige Søra. I dag er ingen av disse i nærheten av å produsere sjøørret som tidligere, og bestandene må regnes som utdødd i flere av dem

Et lite lyspunkt blant tapte og ødelagte sjøørretbekker i Trondheim i dag er Klefstadbekken på Byneset. Klefstadbekken har unngått å bli ødelagt av landbruk og boliger, og etter at det ble laget fungerende terskler under Bynesveien (Fv 707), har sjøørreten muligheter til å utnytte svært gode gyte- og oppvekstområder på nærmere en kilometer ovenfor veien. Også Eggbekken har lyspunkter i sjøørretbestanden enkelte år, men vanskelige oppgangsforhold under en traktorvei, og stadig økende nedslamming fra landbruk og deponi, gjør sitt til at sjøørreten sliter også her.

Søra fra Nordmyra og Søbstadmyra i bymarka

 Søra har egentlig vært Trondheim kommunes lengste sjøørretvassdrag. Sjøørreten kunne her vandre helt opp til bekkens spede begynnelse, ved den en gang så vannrike Nordmyra og Søbstadmyra oppe ved Huseby i bymarka, en strekning på over en kilometer. I dag produserer Søra nesten ikke sjøørret selv, men har sporadiske forekomster av både laks- og ørretunger i nedre deler nedstrøms E39. Dette er fisk som har svømt opp fra Gaula. Tross bedring i vannkvalitet, og flere restaureringsgrep i bekken, så synes de omfattende inngrepene og endringene i nedbørfeltet å gjøre det vanskelig å noen gang ha muligheten til å få tilbake en livskraftig bestand av sjøørret i bekken. Helt fram til midten av 80-årene sto det fortsatt igjen en liten bekkørret-bestand i Søra der det nå er anlagt skistadion. Dette var siste rest av den tidligere sjøørretbestanden. Når skistadion ble bygd, ble også Nordmyra og Søbstadmyra drenert og tørrlagt. Fra å vasse i vann til knærne i myra, kan man nå gå med sandaler over tørt land i området. Bekken mistet med dette det viktigste livsgrunnlaget for fisk, nemlig vann. I dag lever det ikke ørret i Søra oppe ved Søbstadmyra og Nordmyra. Målrettet naturlik bekkerestaurering på en liten strekning nedenfor Heimdal sentrum har likevel fått tilbake en liten, levedyktig bekkørretbestand i vassdraget. Dessverre når ikke sjøørreten disse områdene lenger.

Er tapet av sjøørretbekker i Trondheim årsak til nedgangen i sjøørretbestanden i regionen?

 Svaret på dette spørsmålet er sammensatt, og kan nok ikke besvares fullt ut enda. Av 20-30 talls sjøørretbekker i Trondheim, er det kun ett, kanskje to, vassdrag som i dag produserer noe i nærheten av det det som er naturlig for lite påvirkede kystnære sjøørretbekker i regionen. Flere mil med sjøørretbekker er dermed nede for telling som følge av inngrep og dårlig vannkvalitet. En må derfor være klar over at tusenvis av stor sjøørret skulle svømt omkring langs strender og bukter på Byneset, Trolla, Lade og Ranheim i Trondheim, med direkte opphav kun fra de omtalte bekkene og småelvene som er nevnt lenger oppe i denne teksten. Det skjer ikke lenger. En del av dette «lokale» bortfallet av sjøørret kan derfor knyttes direkte til reduksjonen i areal, arealkvalitet og dårlig vannkvalitet i Trondheims sjøørretbekker. Den statusen er ikke enestående for Trondheim. NINAs forskning og overvåking av denne problematikken i Gaula, Orkla og mange andre steder i Trøndelag viser akkurat samme bilde og tilstand.

Men, dette er nok bare en del av forklaringen og det store bildet. Sjøørreten lider av summen av alle belastningene vi har påført bestandene. For å forklare nedgangen i sjøørretbestanden for flere av de store elvene og regionen som en helhet, så har derfor svaret mange flere årsaker, der det som foregår i sjøfasen for sjøørreten, også er viktig. Her spiller både klima, næringstilgang, overfiske/fangst og andre faktorer inn. En viktig faktor i belastningsbildet er lus. Det er dokumentert år med kraftig oppblomstring av lus i ytre Trondheimsfjorden de siste tiårene, men evnen til å gjøre noe med dette problemet synes fraværende. Innføringen av et såkalt «trafikklys-system» som tillater vekst i oppdrettsnæringen selv om dette vil gi så mye som 30 % dødelighet av villaks på grunn av lus, viser tydelig at tiltakene er alt for svake. For sjøørreten tilsier også all kunnskap at dødeligheten på grunn av lus vil være vesentlig høyere enn for laks. Merkeforsøk viser videre at storvokst sjøørret fra Nidelva benytter områder så langt ute som Agdenes til beiting og oppvekst i deler av året. Dette er områder som vi vet har et høyt lusetrykk i perioder hvert eneste år på grunn av lakseoppdrett, og det naturlig å anta at sjøørret fra Nidelva vil få livstruende luseinfeksjoner der ute. I år med ugunstig klima og høyt lusetrykk, står derfor sjøørret fra Nidelva i fare for å dø der ute, men ingen ser det. Død sjøørret kommer ikke tilbake til elva. Alternativt kommer mye av fisken som ikke dør tilbake til ferskvann for å avluse seg, gjerne kort tid etter at den forlot elva, og veksten stagnerer. Dette er observert mange ganger de siste 5-10 årene. Fiskere i Gaula og Nidelva fikk oppleve dette bl.a. i 2014 og 2020, da store mengder små sjøørret med mye lus returnerte til de store elvene Gaula og Nidelva tidlig i juli (figur 2).

Figur 2. Prematur tilbakevandring av luseinfisert postsmolt (fiskelengder på 18-25 cm) av sjøørret fra Nidelva i Trondheim sommeren 2020 (t.v.) og i 2014 (t.h.). Fiskere forteller om stimer med «blank sjøørret i sildestørrelser» i nedre del av Nidelva disse årene. Lignende observasjoner ble gjort i Gaula i samme tidsperiode.  Foto: Morten Andre Bergan, NINA.

En har fortsatt til gode å få på plass god nok kunnskap om sjøørreten, dens økologi og ikke minst vandringer i fjordsystemene i Trondheimsfjorden, slik at nye biter kan falle på plass i puslespillet om sjøørretens liv og økologi. Først da får vi det endelige svaret på hvordan vi har greid å desimere bestanden i fjorden til så lave nivåer som i dag.

«Hvis sjøørreten kunne snakke»

Konsekvensen av den historisk lave sjøørretbestanden i regionen er at myndighetene har innført forbud for fiske etter sjøørret i elva under fiskesesongen. Fisket i sjøen etter sjøørret er nå også forbudt store deler av året. Som høstbar ressurs for allmennheten i regionen må vi dessverre betrakte sjøørreten som utdødd. Sjøørreten kan dessverre ikke snakke. Derfor må noen ta til ordet for den.

«Vær så snill… slipp meg ut igjen» syne jeg bør bli sjøørretens bønnfallende ord akkurat nå.

Flere og flere av oss, selv de mest hardbarkede «mat-aukfiskerne», har nå kommet til erkjennelsen av at hver eneste store eller lille sjøørret i live teller for de lokale bestandene våre her i Trondheimsregionen. Ørret og sjøørret er samme art, og som art er ørreten ikke truet. Den er fortsatt vår vanligste fiskeart, i ferskvann vel og merke. Men, det brenner et blått lys for ørretens flere tusen år gamle tilpassede livsstrategi, nemlig å svømme fra ferskvann til havet for å spise seg stor, for så å returnere til ferskvann igjen for å gyte.


Fossekallen Fiskeklubb

Fossekallen Fiskeklubb:

Fossekallen er en fiske-klubb for personer med diverse bevegelseshemninger. Klubben ble stiftet i 1999 og har i dag ca. 35 aktive medlemmer i alle aldre. I Nidelva har klubben et tett samarbeid med TOFA. Både Leirfosshølen og Kroppanhølen er tilrettelagt med kran og heis slik at rullestolbrukere blir skånsomt heist om bord i båtene for et fiskepass på elva. I løpet av sommeren samles vi ti dager i elva der vi får kyndig hjelp og veiledning i laksefiske av TOFA og deres roere. Dette er fagfolk med høy kompetanse som setter vår sikkerhet i førersete. Guidene til TOFA har alle lang erfaring og er kurset i førstehjelp. Sikkerhet og trygghet i og ved elva er viktig. Fossekallen Fiskeklubb er så mye mer enn bare fisking! Et sosialt nettverk som møtes i elva til kaffe fra svartkjelen og trivelig samvær. Her kan vi koble av fra hverdagens stress og mas, og kanskje en laks biter på kroken. Her kan du møte likesinnede og kanskje få en ny turvenn. Vi prøver også å arrangere en tur enten på sjøen eller til fjells hvert år. På senhøsten samles vi til julebord, her koser vi oss med god mat og drikke mens fiskeskrønene sitter løst.

Medlemskap i Fossekallen Fiskeklubb koster i dag 500.- i året,
samt at det er 50.- pr gang du møter i elva. For dette får du 10 dager med laksefiske i to av Nidelvas beste vald. Du får en tur på elva i båt med profesjonell roer hver gang du møter, samt at du får hjelp og veiledning i laksefiske fra land. Vi har alt av fiskeutstyr til båtfiske og noe utstyr til utlån.

For innmelding, kontakt styreleder Cecilie Buch Gudde på telefon: 95297550

SE BROSJYRE

Fredningsbestemmelser

Fiskeforskrifter og fredningssone for Nidelva

Forskrift om fiske i fredningssoner i sjøen utenfor vassdrag i Sør-Trøndelag fylke som har oppgang av anadrome laksefisk

Med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40 og delegasjon til fylkesmannen av 27. november 1992, har Fylkesmannen den 30. mars 2009 fastsatt følgende forskrift om fiske i sjøen i fredningssoner utenfor vassdrag i Sør-Trøndelag fylke som har oppgang av anadrome laksefisk

§1
1. Alt fiske er forbudt i fredningssonene nevnt under § 2. Unntatt fra forbudet er følgende

fiske:
1.1 I fredningssonene utenfor Orkla, Gaula, Skauga og Nidelva er det tillatt å fiske saltvannsfisk fra land og fra båt med stang og håndsnøre. Utenfor Nidelva er likevel alt fiske forbudt fra land og fra båt fra grense elv/sjø og så langt ut som sjøen er markert som kanal.

1.2 I de øvrige fredningssonene nevnt under § 2 er det tillatt å fiske anadrome laksefisk og saltvannsfisk fra land og fra båt med stang og håndsnøre.

2.3 Nidelva. Området innenfor en rett linje trukket fra nordre punkt av Pir 1

(UTM 701 358) over til vestre punkt av Ladehammeren (UTM 709 360). Området er for øvrig begrenset utad av de ytre kaianleggene på Brattøra og Skansen.

§3
Brudd på forskriften er straffbart, jfr. lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk mv. §49.

§4
Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 25. august 1997 med endring av

26. april 2004 om fiske i fredningssoner i sjøen utenfor vassdrag som fører anadrome laksefisk – Sør-Trøndelag fylke.


Fiskeregler Nidelva

Fiskekort

Alle som vil fiske laks i Nidelva må ha gyldig fiskekort eller skriftlig tillatelse fra Nidelva Fellesforvaltning/TOFA og/eller Grunneier (Grunneier plikter og innhente oppdaterte fiskeregler og skjellprøvekonvolutter før sesongstart). Fiskekortet er kun gyldig sammen med betalt fisketrygdavgift og skal til enhver tid medbringes under fisket. Fiskekort er personlig. Den som leier fiskedøgn eller kjøper fiskekort av TOFA har ikke adgang til å overlate, videreselge eller leie bort fisket til andre. Ubenyttede fiskekort refunderes ikke. Myndighetspålagte innskrenkinger eller stenging av fiske gir heller ikke krav på refusjon. TOFA kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra sine utleieregler ved skriftlig søknad.

Fisketid

Fiske i lakseførende del av Nidelva er lovlig i perioden 1. juni – 31. august.
Fiskedøgn i Nidelva strekker seg fra 12.00 på formiddagen til 12.00 neste formiddag.

Fiskekvoter

Kvoter for 2022 sesongen.

  • Døgnkvote på to laks hvorav en kan være over 3 kilo, avlives den på 3 kilo først skal fiske avsluttes.
  • Det er en Årskvote på 10 laks.
  • Hunnfisk er fredet fra 15.august.
  • Det er forbudt og bruke mark som agn fra 15.august.
  • Det skal taes skjellprøve av alle avlivede laks! «Ved å skrive mobiltelefonnummer på skjellkonvolutten, samtykker du til å motta en SMS fra Veterinærinstituttet med svar på din skjellprøve. Telefonnummer blir ikke brukt til andre formål og slettes ved endt prosjektsesong.» Utfylt prøve leveres hos TOFA i Leirfossveien 76.
  • Sjøørreten er totalfredet i Nidelva og skal gjenutsettes. Det oppfordres også til å sette ut all ørret.
  • Dersom en fisk av dyrevelferdsmessige grunner ikke kan gjenutsettes, skal TOFA kontaktes per telefon eller SMS (95230510/94897131) umiddelbart etter avlivning. Fisken skal behandles som mat og leveres til TOFA.

Generelle regler

  • Det er forbudt å etterlate avfall langs elva. Alle plikter å rydde etter seg selv.
  • All fangst skal innrapporteres til TOFA innen 24 timer via web eller telefon. Brukernavn/passord skaffes ved henvendelse.
  • Bemerk varierende vannstand i elva grunnet vekslende kjøring av kraftstasjonene. Det skal ikke vades dypere enn skrittdybde, og ikke vades ut til steder hvor man kan bli sittende fast ved plutselig vannstandsøkning.
  • Fiske fra broer og brokar er ikke tillatt.
  • Fisket skal være bevegelig; -begynn øverst i hølen og fisk medstrøms.
  • Markgraving langs elva er ikke tillatt.
  • Fiskere plikter å sette seg inn i gjeldende valdgrenser. Disse er markert på kart/bilder og med skilt på valdene. Fisket skal foregå slik at både fisker og redskap befinner seg innenfor grenseskiltene. Dette gjelder også ved fiske fra båt.
  • Benytt veier og stier for adkomst til valdene. Gå ikke over private områder. Parkering må foregå i henhold til offentlige regler og bestemmelser.
  • Plassering av telt og campingvogner tillates ikke langs elva. Det er ikke tillatt å sette opp plastdukhytter, gapahuker eller lignende konstruksjoner langs elva.
  • TOFA forlanger sportsfiskemessig adferd langs elva. I tillegg til etterlevelse av de formelle fiskeregler, skal det fremvises hensynsfull oppførsel mot andre fiskere, samt øvrige brukere av Nidelva og tilliggende friluftsarealer.
  • Elektroniske hjelpemidler som ekkolodd, Deeper, og Drone er forbudt benyttet under fiskedøgnet.

Redskapsbruk

  • Kun stang og håndsnøre er tillatt.
  • Som agn er det kun tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. Fiske med reke er forbudt.
  • Ved fiske fra land er det tillatt å benytte én stang eller ett håndsnøre per person. Det er tillatt med inntil to agn per stang eller håndsnøre. Ved fiske fra båt er det tillatt å benytte to redskaper (stang eller håndsnøre) per båt. Det er da kun tillatt med ett agn per stang eller håndsnøre.
  • Fiske med søkke er kun tillatt ved:
    • fiske med mark som eneste agn. Søkket skal da være festet i tynnere tøm, slik at fortrinnsvis kun søkket slites ved feste.
    • bruk av wobbler, sluk eller flue ved harlingfiske.
  • Det skal ikke benyttes mer enn tre enkeltkroker eller én trippelkrok. Wobbler kan imidlertid ha inntil tre trippelkroker.
  • Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 13 mm, for enkeltkrok ikke større enn 15 mm.
  • Det er forbudt å fiske på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes.
  • Redskapen skal ikke forlates under fiske.
  • Ved fiske med flue skal flytedupp eller fluesnøret utgjøre kastevekten.
  • Fiske skal foregå med solid lakseutstyr og snøretykkelse som tåler fisk på 25 kg.

Båtfiske

Nidelva er sterkt regulert i forbindelse med kraftutbygging, defor kan vannstanden variere mye gjennom døgnet. Dette stiller store krav til den som skal ro. All roing foregår på eget ansvar. Ved å leie båtfiske av TOFA, bekrefter leietager at man anser seg som erfaren og skikket til å ro. Fiskerne er selv ansvarlige for å medbringe og bruke godkjente redningsvester. En tredje åre og åregaffel skal medbringes i båten i tilfelle tap/brudd. Båter skal etter endt fiske være rengjort/fylt med vann og fortøyd innenfor gjeldende fisketid.

Gytebestandsmål

I vassdrag med fastsatt gytebetsandsmål skal den lokale fiskeforvaltningen innen en måned før sesongen slutter foreta en bestandsvurdering med sikte på å sette i verk ekstraordinære tiltak dersom det er fare for at gytebestandsmålet ikke vil bli nådd. Nidelva har nådd sitt gytebestandsmål hver sesong siden vi begynte med bestandsovervåkning. Oppnåelsen av gytebestandsmålet varierer fra år til år, men vi har ikke vært nødt til og innføre begrensninger i fisketid ennå.

Valdspesifikke regler

  • Vald 1 - Leirfosshølen:
    • Forbudt å kaste fra oppankret båt («dregging»). Med dregging omfattes også og kjøre båt inn på grunt vann og fiske fra båten. En man skal sitte ved årene! På øvrige båt vald er dregging tillatt.
    • Forbudt å ro med to båter samtidig på brekket.
    • Oppstrøms spissen på tangen er alt fiske forbudt. Se kart.
    • Det er ikke lov og ha med hund og katt på Tangen!
  • Flere av valdene har en turnus i forhold til andre lag og private rettighetshavere. Fiskeområdet som disponeres kan være ulikt på forskjellige døgn. Fiskerne plikter å sette seg inn i den gjeldende turnus på valdet.
  • De som leier TOFAs hytter og båter må sette seg inn i gjeldende regler rundt rengjøring og bruk. Brudd på disse regler fører til at vedkommende må betale gebyr for rydding og/eller erstatning, og kan medføre inndragning av fiskekort og utestenging fra fremtidig fiske.

Sanksjoner

Ved brudd på fiskeregler og – kvoter, forbeholder TOFA seg retten til å inndra fiskekort vederlagsfritt og nekte vedkommende fremtidig fiske på TOFAs vald. Alvorlige brudd politianmeldes.


Fiskekort Nidelva

Etterspørselen etter laksefiske i Nidelva er høy og større enn vårt tilbud. På en rekke av våre vald må man være ute i god tid for å sikre seg det beste fiske.

Får å søke om sesongkort på våre vald må man laste ned søknadsskjema og sende dette til TOFA innen 23. desember. Dette gjeller vald 2. Stryket, 4. Renna, 5/6. Trekanten/Berghølen, 7. Nydalsdammen og 9. Valøya. Det samme gjeller for båtfiske på vald 1. Leirfosshølen og 2. Kroppanhølen.

Trekningen av laksefiske i Nidelva foregår ca. medio februar hvert år.

Døgnkort

Det selges et begrenset antall døgnkort på vald 2. Stryket, vald 4. Renna, vald 14. Selsbakkhøgda og vald 7. Nydalsdammen. I tillegg til dette er det åpent kortsalg på vårt vald 13. Bykortet.  Disse kortene ligger for salg på Inatur.no

Døgnkort/Sesongkort for vald 8. Fossumhølen og vald 10. Tilfredset selges av Trondheim Jeger og Fiskeforening på Inatur.no

Fordelingen av fiske

”Ved fordeling av fiske i Nidelva skal TOFA, innenfor rammen av gjeldende fiskeregler, tilstrebe at flest mulig gis anledning til å delta. Dersom etterspørselen etter fiske er større enn TOFAs tilbud, vil det bli tatt spesielt hensyn til fiskere som har vist fin framferd og sportsfiskemessig opptreden ved elva. Personer som er tatt for ulovlig fiske eller som har opptrådt usportslig, får ikke adgang til fiske. Fiskere som er med på båtfiskelag eller har fiske på private vald , kan ikke regne med å få leie båtfiskedøgn på Leirfosshølen og Kroppanhølen, heller ikke sesongkort fiske på våre vald.»


Vald 15 - Marienborg

Fra og med sesongen 2013 har TOFA administrert fisket på Jernbaneverkets eiendom på Marienborg. Dette er et tidevannspåvirket vald med potensielt gode fangstmuligheter for erfarne fiskere.

Trondheim Kommune ved Miljøenheten har streke meninger om utøvelsen av fiske i dette området. Det er visstnok en del sårbare fuglearter som hekker i kantskogen på vestre bredd. På grunn av dette ønsker Trondheim Kommune at det ikke er ferdsel i området. TOFA vil jobbe for en prøveordning med fiske her i august da en kan gå på sand-ørene og fugleungene har forlatt rede.

Fiskekortordninger


Vald 14 - Selsbakkhøgda

TOFA har inngått en avtale med Selsbakkhøgda Borettslag/Sameiet Selsbakkveien 47 om å disponere fiskeretten på dette valdet. Fra sesongen 2013 har TOFA solgt 3 stk. døgnkort hvert døgn på valdet.  Disse døgnkortene ligger for salg på Inatur.no. Borettslagene disponerer 2 stk. grunneierkort hver.

Valdet strekker seg fra utløpet på Leirelva og ca. 250 meter nedstrøms Sluppen bru på vestsiden av elva. Fra og med sesongen 2019 fikk valdet få døgndele med TOFA! Det vil si at valdet fiskes etter turnus oppstrøms og nedstrøms Sluppenbru. Se turnus for hvilke dager som kan fiskes over brua.

Valdet kan fiskes med alle typer redskap, men merk at mark fiske kan by på utfordringer med det vi kaller «råtten» bunn. Valdet er kanskje aller best på vannstander fra 70 kubikk og ned.

Merk: Valdet er stengt for fiske fra 2021 sesongen og ut sesongen 2023 på grunn av at valdet ligger midt i byggingen av nye Nydalsbrua. Valdet åpner for fiske sesongen 2024.

Fiskekortordninger


Vald 13 - Bykortet

Bykortet er det nederste fiskevaldet i Nidelva. Valdet er derfor påvirket av tidevannet, og er best i de delene av døgnet man ikke har flo. Valdet har flere gode fiskeplasser, og det stiller seg hvert år opp stor laks på valdet. Har du lyst til å prøve laksefiske i bynære strøk, og til en overkommelig pris, er dette valdet for deg! Dette valdet har også gratis fiske for alle barn og ungdom under 16 år. Skal du fiske gratis her må du ta turen innom vårt kontor i Leirfossveien 76 for å få fiskekort, fiskeregler og skjellprøvekonvolutter før fiske starter.

Fisket er best med mark, wobbler eller sluk. Valdet går fra tennisbanen ved Trondheim Spektrum og ned til Nidelv Terrasse fra den østre delen av elva, merk også at Gåsaparken og brygga ved Nedre Bakklandet 12 også er med på kortet.  På den vestre delen av elva er det fiske fra Gamle Bybro til 100 meter over Elgeseterbru.

Det selges ubegrenset med sesong og døgnkort på Bykortet. Disse fiskekortene kjøpes på Inatur.no eller på vårt kontor i Leirfossveien 76.

Fiskekortordninger


Vald 12 - Øya øvre

Valdet Øya Øvre ligger i grensen for påvirkning av flo og fjære. På full flo er elva ganske stilleflytende, mens det er sterk strøm ved fjære sjø. Elvebredden er skogbevokst, men det er mulig og vade langs land ved liten vannføring og fjære sjø.

Motorisert ferdsel og parkering tillates ikke på St. Olavs Hospitals områder. Det er ikke tillatt med privat motorisert ferdsel over Ceciliebrua. TOFA henviser til offentlige parkeringsplasser. Beste adkomst via Ragnhilds gt. på Øya eller Ceciliebrua fra Stavnesiden.

Valdet er lagt inn under vald 10. Tilfredset. Trondheim JFF disponerer dette valdet for TOFA og nærmere informasjon om fiskerkortsalg, se vald 11. Tilfredset.

Fiskekortordninger