Archives innlandsfiske

Bakgrunn

Høsten 2013 påviste TOFA mort i Vikerauntjønna i Trondheim kommune etter tips fra publikum. Avstanden fra Vikerauntjønna til Jonsvatnet, Trondheim og Malvik Kommuners drikkevannskilde er 250 meter, og faren for videre spredning av mort til drikkevannskilden ble ansett som akutt. Veterinærinstituttet fikk i oppdrag fra Trondheim Kommune om å gjennomføre rotenonbehandling av Vikerauntjønna for å hindre den potensielle spredningen av mort til Jonsvatnet.

TOFA administrerer de kommunale fiskerettigheter og har samarbeidsavtale med Jonsvatnet grunneierlag. Videre er alle fiskevatn i Haukås Statsallmenning med i dette fiskekortområdet. Jonsvatnet er det sentrale vatnet i dette fiskekortområdet, som byr på sportsfiske i 28 vatn og tjern.

Ørret, røye og gjedde har vært de tradisjonelle fiskearter i området. Gjennom Bratsbergtunnelen har det rekeliknende krepsdyret Mysis relicta kommet fra Selbusjøen og inn i Jonsvatnet, hvor dette krepsdyret har etablert en fast bestand. Røyebestanden i Jonsvatnet har reagert negativt på introduksjonen av denne arten.

TOFA driver i samarbeid med Jonsvatnet Grunneierlag og Strinda Fjellstyre et aktivt fiskekulturarbeid i området. Det settes ut ørret i en del av vatna når Jonsvannsutvalget mener det er nødvendig.

I 1996 ble det registrert mort i Midtidammen, som via avløpsbekk drenerer til Jonsvatnet. Ingen vet hvordan morten kom til Midtidammen, men den mest sannsynlige teorien er at den har blitt fraktet dit fra Bymarksvatna.

Rotenonbehandlingen av Midtidammen som ble gjennomført i 1998 var en vellykket innsats. Hensikten var å hindre at mort fikk spre seg nedstrøms til Jonsvatnet med fare for etablering og forringelse av vannkvaliteten.

TOFA har egen oppsynsbåt på Jonsvatnet med dispensasjon for bruk av motor. Oppsynsbåten blir også stilt til disposisjon for Trondheim kommune og forskere som arbeider på Jonsvatnet.

For Jonsvannsområdet er det klare regler for ferdsel og fiske i forbindelse med drikkevannsrestriksjonene, og det er svært viktig at disse reglene blir overholdt.

Vitenskapsmuseet (NTNU) kontrollerer jevnlig Mysis-bestanden i Jonsvatnet på vegne av Trondheim kommune. Trondheim kommune tar også månedlige vannprøver fra totalt 7 stasjoner i vatnet. Norsk institutt for naturforskning har også utført mange undersøkelser her. TOFA forsøker å ta hensyn til de resultater som fremkommer gjennom dette arbeidet for sine fiskekultiveringstiltak.

Tømmerholdtdammen og Estenstaddammen ble fristilt for sportsfiske i 2004, da drikkevannsrestriksjonene for vatna ble opphevet.

I den senere tid har det i media framkommet flere uriktige opplysninger om krepsen i Kyvatnet, blant annet om opphavet til bestanden. Enkelte opplyser også om vellykket fangst av kreps i Kyvatnet. Dette til tross for at krepsen nå i flere år har vært administrativt fredet mot fangst. En orientering om de faktiske forhold er derfor nødvendig.

Kjært barn har mange navn. Slik er det også med krepsen. Edelkreps, flodkreps, elvekreps eller rett og slett kreps er navn som brukes.

Tidligere var det en alminnelig oppfatning at krepsen ikke kunne klare seg og overleve nord for Dovre. Vintrene var for lange og temperaturene var for lave. Dette til tross var det kjent blant et fåtall mennesker at det fantes noe kreps (”dyret, som det ble sagt lokalt”) i Litjvatnet i Jonsvatnet. Etter litt detektivarbeid blant noen eldre mennesker, kunne de første krepsene i Litjvatnet spores tilbake til tidlig i 1930-årene. Det var en vilt- og fiskehandler i Trondheim som hadde satt ut kreps i Litjvatnet.

Vedkommende kjøpte opp levende kreps fra Østlandet for salg til konsum i Trondheim. Ved to anledninger hadde han overvurdert markedet og satt igjen med en del kreps, som han kjørte opp til Litjvatnet og ga friheten tilbake. Dette var før krigen lite kjent. Ca. 1950 ble det foretatt en mer bevisst utsetting. Daværende direktør ved Ranheim Papirfabrikk har personlig underrettet meg om at han kjøpte inn 2000 kreps fra Steinsfjorden i Tyrifjorden og satt den ut i Vikelvas loner. Vikelva er elva fra Litjvatnet og som har sin munning ved Ranheim. Jeg fant i begynnelsen av 1960-årene at krepsen fortsatt eksisterte både i Litjvatnet og i Vikelva.

Det at krepsen hadde overlevd og formert seg i Litjvatnet og Vikelva i bortimot 30 år, viste i alle fall at utsagnet om at ikke krepsen klarer seg nord for Dovre, ikke holdt stikk.

Til denne historien hører med at Kyvatnet i 1957 ble nedtappet for damvedlikehold og legging av kloakk i bunnen av vatnet. Det ble bare noen mindre dammer igjen og de ble da rotenonbehandlet for å rydde ut gjedda. Etter at reperasjonsarbeidene var ferdige ble vatnet fylt opp igjen og TOFA satte ut ørret som vokste meget fint og det ble et godt sportsfiske i en del år.
Det har i den senere tid framkommet opplysninger om at to personer i privat regi satte ut noen kreps i Kyvatnet. Det finnes ingen kjente bekreftelser på at dette førte fram til noen bestand av kreps der.

Forholdet med at krepsen overlevde i Litjvatnet og Vikelva ble diskutert med fiskerikonsulenten for Midt-Norge, Viktor Olsen. Han var en av de som hadde kjent til dette hele tiden.
Etter at ”Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske” ble etablert (nåværende Direktoratet for naturforvaltning) ble det bestemt at en skulle forsøke med en ny utsetting i Trondheimsområdet. Med kr 1000,- i tilskudd fra fiskefondet ble jeg i 1971 utrustet med nødvendige tillatelser og sendt til Steinsfjorden for å fange inn kreps sammen med flere lokale krepsfangere. Med meg hjem hadde jeg 1100 kreps og ellers gode råd fra de erfarne folkene i Steinsfjorden om hvordan transport og utsetting måtte foregå for at resultatet skulle bli bra. Med disse råd gikk alt fint. 400 kreps ble satt i Kyvatnet og 700 fordelt på to lokaliteter i Jonsvannsområdet.

Krepsen ble fredet de første årene for at det skulle etablere seg en fast bestand. Etter ett par år ble krepsing tillatt med anmodning om forsiktig fangst. Dessverre var det en del som ikke viste noe måtehold. Til og med froskemannsutstyr ble tatt i bruk i en grådighet som ikke burde forekomme.

Sommeren 1974 ble Kyvatnet igjen nedtappet i forbindelse med bygging av en bade/svømmearena. Vannstanden ble meget lav og krepsen lett å fange. Noe måtehold i fangsten var vanskelig å oppdage. Krepsebestanden ble redusert til et lavmål og TOFA måtte ta inn i sine fiskeregler at krepsing ikke var tillatt. På tross av dette driver fortsatt en del med ulovlig krepsing.

Krepsen i Kyvatnet er nå med i diskusjonen i forbindelse med rotenonbehandling av vatnet. TOFA vil fange inn mest mulig av bestanden for å ivareta denne. Planen for dette vil bli gjennomført i nært samarbeid med Trondheim kommune og fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det må også bemerkes at det nå ikke er tillatt å sette ut kreps uten tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning.
Krepsen er i alle fall et fint innslag og en berikelse i vår natur. Jeg håper fortsatt den må få eksistere her i Trondheimsområdet.

Arnfin Weiseth.